Den 24. august 2017 ble livet vårt brutalt snudd på hodet. Eldste sønnen vår Markus på 16 år ble diagnostisert med akutt leukemi, blodkreft. De neste 1 år og 8 månedene ble vi en del av- for oss- en ukjent verden som inneholdt sterke cellegiftkurer, blodoverføringer, benmargsprøver, blodprøver, medisiner, nedsatt immunforsvar, isolasjon og operasjoner. Markus var gjennom to benmargstransplantasjoner på Rikshospitalet i Oslo. Den første gjennomgikk han i mars 2018, og han var kreftfri i 4 1/2 måned etterpå. Markus fikk starta opp på elektrolinja på Tryggheim videregående skole, og fikk gått i ei uke-der han stortrivdes- før han fikk påvist tilbakefall. Dette var veldig tungt for oss alle. Så var det på an igjen med tøft behandlingsløp og alle bivirkningene det førte med seg. Markus var aldri bekymret for seg selv, men han var bekymret for den smerten sykdommen hans påførte oss som var rundt ham. Han hadde et stort hjerte og stor omsorg for familie og venner. Blodkreften var aggressiv. Den eneste muligheten for å bli kvitt kreftcellene var ny transplantasjon. Og Markus skreiv selv under på å være med i forskning på Rikshospitalet. Han ville bidra til at andre skulle få slippe å oppleve det han selv måtte gjennom. Det ble ny benmargstransplantasjon i februar 2019. Denne gangen måtte han også gjennom fullkroppsbestråling på Radiumhospitalet. Det ble veldig krevende uker og måneder på isolat og intensiv. Da Markus fikk beskjed fra legene om at de ikke kunne gjøre mer så sa han til oss: "Vi samles i himmelen." Den 7. april sovnet Markus inn i stor kjærlighet fra familien rundt. Takk for alt du er og var for oss vår høyt elskede Markus! Savnet, sorgen og smerten etter å ha mistet ham er ubeskrivelig vond! Men Markus ønsket at vi skulle ha det så bra som mulig; så vi favner livet i kjærlighet for å hedre en sterk, modig og omsorgsfull gutt som har satt varige spor etter seg.

​

​